Det moderne mennesket

Finn Skårderud, en kjent psykiater og forfatter skriver i boken sin URO:

«Jeg tror svært mye handler om å bli likt. Kanskje det er så enkelt. Vi trenger at noen setter pris på oss. Jeg tror mye av det jeg gjør, styres av at jeg vil at noen skal like meg. Godt voksen er jeg fortsatt håpefull om at min far skal sette pris på mye av det jeg presterer. Jeg tenker det er latterlig å omtale meg selv som et selvstendig individ, når jeg vet hvor avhengig jeg er av andre. Jeg trenger kjærlighet og ros, og jeg trenger en motstand som er drevet av omsorg. Jeg tror ikke det finnes selvstendige individer.»

Å være et moderne menneske er å bli overfylt av informasjon og relasjon. Tid er en knapp ressurs for mange, og vi kan fort ende opp med å miste oss selv. Kanskje kjenner du på en rastløshet, og behov for å fylle alle tomrom? FOMO (Fear of missing out) har blitt et kjent begrep, og hvert sekund på viseren er et lite forvarsel om dødsøyeblikket. Vi må jo være på hele tiden.

Det gjør det vanskelig å være her og nå, og vi henger oss fort opp i fortid og ting vi ikke kan kontrollere. Kanskje gjør det at du kjenner på overveldelse? Endringen kan være så liten at det ikke er sikkert du legger merke til den engang. Mest sannsynlig har den også kommet gradvis. Når du oppdager hva du egentlig driver med, kan det oppleves som et sjokk.

Samfunnets forventninger blir dine egne

Forventningene samfunnet har til deg kan gradvis bli til dine forventninger til deg selv. Målene «alle» andre har for sitt liv, kan fort bli til dine egne mål for ditt liv. Tempoet rundt deg, blir kanskje til ditt eget tempo.

Vi løper etter å være mer selvstendige og individuelle. Men vi er også omgitt av andre mennesker det meste av tiden, og de fungerer som våre speil. Vi er avhengige av å speile oss i de rundt oss. Så vi løper for å bli slik samfunnet sier at vi bør være. Og slik øker stresset både vi og samfunnet legger på oss.

Hvor er din identitet?

Det kan virke som at vi som moderne mennesker i stor grad knytter vår identitet opp mot det vi gjør og presterer. Men har du noen gang spurt deg selv om dine svar egentlig er utenfor deg selv?

Vi går på autopilot hele tiden fordi vi ikke føler oss gode nok slik vi er. Vi omgir oss med smarte folk, leser ny forskning og bøker. Vi setter menneskene rundt oss høyt, og ønsker at de skal se oss og like oss. Det er ikke å være seg selv. Kan det være den rollen du spiller, er et speilbilde av roller andre spiller?

Kanskje setter jeg dette på spissen, kanskje kjenner du deg ikke igjen, men kanskje treffer det litt likevel?

Hvorfor gjør du det du gjør?

Hvor tar du valgene dine fra? Er målet med valgene du tar å bli likt i andres øyne, eller kommer det fra et sted inni deg?

Jeg tror mye av stresset i dag handler om det moderne menneskets mangel på selvrefleksjon, eller selvobservasjon. Vi kjenner ikke oss selv godt nok.

Vi er flokkdyr som hører sammen. Vår største frykt fra evolusjonens opprinnelse er å bli avvist. Og med avvisning kommer skam. Skam for å ikke bli vurdert god nok i andres øyne dersom du velger noe utenom moralen og rammene til samfunnet du lever i.

Ta kontroll

Vi er avhengig av å høre til, og det kan gå på bekostning av din egen kapasitet. Ta styringen i eget liv, og ikke overlat roret til noen eller noe annet. Sett av 5 minutter til å finne ut det som gir deg ro og balanse. Hva er dine kjerneverdier? Skriv de ned og synliggjør dem for deg selv, slik at du alltid vet hvem du er.